Live beneath your means – Sparing

Fy for et interessant tema å starte med da…? Hehe. Men, sparing er nøkkelen til rikdom.

Så hva betyr egentlig live beneath your means? Det betyr rett og slett at du må bruke mindre enn du tjener. “A part of all you earn is yours to keep. It should be not less than a tenth no matter how little you earn. It can be as much more as you can afford.“ – George S. Clason, The Richest Man in Babylon.

Når man skal spare kan det være greit å lage seg et absolutt system, et system man ikke viker fra uansett. Det betyr at om du sitter med valget mellom å ta en tur på byen eller spare 10% av inntekten din, glipper du ikke “in the heat of the moment”. Du må være disiplinert for å spare.

Det aller viktigste for å ha en “sunn” økonomi er å kvitte seg med forbrukslån og kredittkortgjeld før man begynner all annen sparing. 

Så hva er det du egentlig sparer til? Det kan jo være greit å vite på forhånd. I USA er denne 10% regelen veldig utbredt blant folk, da man ikke har en velferdsstat på nivå med Norge. Så er det egentlig noe vits å spare? Det er jo ikke slik at om man tar ut sykemelding i Norge så går man uten lønn for de to ukene man lå hjemme på sofaen og harka. Vell, det finnes fortsatt uforutsette hendelser som ikke staten tar seg av; om det så må være en forbaska stor verksted regning eller at taket falt sammen på grunn av for mye snø.. Det kan alltid være greit med en buffer. Det er dette som populært blir kalt “nødfond”. Dette nødfondet pleier man å si at burde inneholde fra 3 – 6 måneder med levekostnader. Akkurat denne måten å gjøre det på er jo tilpasset samfunn hvor man ikke får støtte hvis man blir arbeidsledig, men det kan likevel være en grei tommel regel.

Emergency-Fund.jpeg

 

Nå som du har bufferen i orden kan du tenke på å spare til det du vil.. om det er til hus, bil, båt, ferie, litt ekstra i pensjonskassa – you name it. Det er aldri feil å ha litt ekstra. Så da var vi tilbake til 10% regelen. Som sitatet sier, det har ikke noe å si hvor mye du tjener. Så lenge du sparer 10% og lar rentes rente gjøre greia si, vil du se utrolige resultater over tid.

Så la oss ta en titt på de forskjellige spareproduktene som tilbys i Norge:

BSU

Boligsparing for ungdom er – nemlig en høyrentekonto til å spare i bolig for ungdom. Her i landet er man heldigvis ungdom helt frem til man er 33 år, så vilkårene gjelder frem til da. BSU er ganske straight forward, man låser pengene til formål å spare til bolig, med muligheten til å ta ut årets innskudd før årsskifte. Om du tar ut penger fra kontoen som overstiger årets sparing får du ikke lov å spare mer i BSU. Det finnes en maks grense per år på 25,000 kr og en total maks grense på 300,000. Per i dag står BSU renta i 3,2%.

Jaha.. Dette høres jo ikke noe særlig forskjellig ut fra en høyrentekonto, eller hva? Jo, det er en ganske vesentlig forskjell. Det er nemlig det at 20% av all sparing i BSU får du skattefradrag på. Så hvis du sparer så mye du kan i år, altså 25,000 kr, får du igjen 5000 kr på skatten neste år. Ouuu, deilig. Skattefrie penger er legendarisk godt. Så her gjelder det å utnytte de mulighetene man har til å slippe skatten boys, ‘n’ girls.

IPS

Individuell pensjonssparing. Dette er et mer ukjent og kanskje ikke så populært spareprodukt. Det er i all hovedsak ment for de som vil ha litt ekstra i kassa når de trekker seg tilbake, og tilbyr en lik ordning som BSU med skattefradrag. I 2017 kom det en liten “reform” på IPS som var ment å trekke flere til denne typen sparing.

Jeg har ingen erfaring med IPS da jeg for tiden har nok med å spare i BSU. 

Maks beløpet for årlig sparing i IPS er 40,000 kr og skattefradraget ved maks innskudd er på 9,200 kr. Pengene er låst frem til du er 62 år. Ved å spare i IPS så setter du ikke pengene dine på en høyrentekonto slik som man gjør i BSU. Her setter man pengene på markedet, og man kan til en viss grad styre sin egen portefølje. Man skatter ikke på avkastning, og man er unntatt formueskatt. Når man begynner uttak fra kontoen beskattes man med vanlig inntektsskatt. En ting som overrasker meg litt, er at noen (om ikke alle) av aktørene tilbyr en garanti mot negativ avkastning under utbetalingsperioden. Det er med andre ord ikke noe big deal om en finanskrise skulle inntreffe akkurat det året du pensjonerer deg, fordi leverandøren av produktet tar det på sin regning (med mindre leverandøren går dukken da, da blir det andre boller). Høres ganske bra ut spør du meg.

Låste penger

Man er altså nødt til å låse pengene om man skal bruke tradisjonelle spareprodukter, hvis man ser bort i fra en vanlig høyrentekonto. Dette er jo i og for seg litt synd, da ikke alle nødvendigvis trenger å spare til bolig eller pensjon. Samtidig er det også litt kjipt å spare til ny bil/hus/båt eller hva enn på høyrentekonto hvor inflasjonen spiser opp halve renta… Så hva er alternativet? Slik jeg ser det er det mest åpenbare å spare i fond eller enkeltaksjer, og dette vil være temaet i det neste innlegget.

Hva er dine beste tips for sparing? Bruker du et system eller sparer du bare når du kan? 

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s