Fond – Indeks vs. Forvaltet

 

Det finnes forskjellige typer fond, så her gjelder det å holde tunga rett i munnen. La oss starte med å se på forskjellene på et ETF og forvaltet fond. Et ETF (Exchange traded fund) er et fond som handles på markedet akkurat som en enkeltaksje, og det finnes mange underkategorier. Et ETF er et indeks fond som handles på børsen, det vil si at man kjøper en indeks. Hvis jeg kjøper indeksen S&P500 kjøper jeg andeler i fondet, som igjen eier andeler av selskapene. En indeks er en liste av utvalgte selskaper som handles på en utvalgt markedsplass. Så med andre ord, hvis jeg kjøper S&P500, kjøper jeg de firmaene som er tilbudt av de som håndterer fondet, og dette vil forandre seg etter markedet. Jobben til de som styrer fondet er dermed å «tracke» indeksen slik at avkastningen blir den samme.

Et forvaltet fond er et fond med hovedmål å slå indeksen. Her går man aktivt inn med analytikere for å oppnå høyest mulig avkastning. Vel, tenker du, hvorfor gidde å kjøpe et indeks fond når man kan slå indeksen? Dette er et ganske naturlig spørsmål, men det er en nedside ved å eie et forvaltet fond – nemlig forvaltningsavgiften, og transaksjonsavgiften. Disse avgiftene blir ofte så høye at til og med hvis fondet i det hele tatt klarer å slå indeksen, så blir avkastningen du oppnår spist opp av avgiftene. Nå skal jeg ikke si at dette skjer alltid, eller at ingen forvaltere klarer å slå markedet, men begge deler er ofte tilfelle. Hvis man leser andre blogger på samme temaet så går de gjerne enda litt mer aggressivt ut mot forvaltere enn det jeg gjør. Problemstillingen her ligger i at fondsforvalterne tjener penger uansett om fondet leverer høyere enn det indeksen gjør, slik at om et forvaltet fond gjør det dårlig er det bare å legge det ned og åpne et nytt under et annet navn. Hvis du absolutt må velge et forvaltet fond – gjør i det minste nøye research på forvalteren du velger.

Innenfor ETFs igjen finnes det forskjellige fond – kombinasjonsfond med en blanding av aksjer og renteinstrumenter som obligasjoner, aksjefond, Real Estate Investment Trusts (REIT) som er fond eksponert mot eiendom osv. men vi skal ikke gå så mye nærmere inn på dette for øyeblikket – det som er viktig her er spørsmålet om å eie indeksfond eller forvaltet fond?

Personlig så foreslår jeg indeksfond, for jeg synes det er bedre å tracke en indeks som historisk har vist grei vekst enn å prøve å slå markedet og kanskje klare det – også finner du ut at de prosentene du slo markedet med blir borte i avgifter. En ting markedet har lært oss er at det alltid stiger. Ja du hørte rett, markedene stiger alltid. Som sagt tidligere består et indeks fond av et utvalgt antall bedrifter på et gitt marked. Det vil alltid være noen som gjør det bra og noen som gjør det dårlig. Det positive her er at ved nedside så har man maks 100%. Ved oppsiden kan man se 1, 10, 100, 1000, 10,000 til hva enn det høyeste tallet du orker å tenke på er. Med andre ord, det største tapet man kan se hos en enkelt bedrift er 100%, mens den største gevinsten man kan se hos en enkelt bedrift er uendelig. Så klart finnes det forvaltere som slår markedet, men statistikken gir oss småinvestorer et slag i trynet når det gjelder å plukke de ut, derfor vil jeg alltid anbefale indeksfond.

En grei og lettlest bok på temaet er “Common sense on Mutual funds” av John C. Bogle.

Kjøp helst en indeks med lang historisk vekst. De amerikanske indeksene har over tid alltid steget. Her tenker jeg ut i fra et langtidsperspektiv. Å kjøpe indeksfond innebærer fortsatt en risiko, hadde du fks. kjøpt Nikkei 225 (Japansk indeks) i Desember 1989, ville du fortsatt ikke vært i pluss etter nesten 30 års stagnasjon i indeksen. 219573dcc21a2ab5701d95632fc10220

Nikkei 225 historisk graf

 

Hadde du derimot kjøpt S&P500 i 1989 og holdt til den dag i dag ville du til og med vært i pluss gjennom finanskrisa i 2008 – 2009.

S_and_P_500_chart_1950_to_2016_with_averages

 

Nå er det jo som kjent veldig lett å være etterpåklok, men et par ting å tenke på hvis du kjøper et indeksfond er følgende; Er det et stabilt land med utviklet økonomi og statlig struktur indeksen er basert i? Er det et land hvor staten legger til rette for økonomisk vekst? For eksempel ville jeg personlig ikke kjøpt et helnorsk indeksfond, rett og slett fordi jeg synes statlig kontroll over økonomi og forretninger er for stramt i forhold til vekst potensialet. Her går det heldigvis an å diversifisere med globale fond som dypper tåa innom flere markeder. Hvis du er interessert i å finne ut hvilke aksjer et fond eier kan du gå på www.morningstar.com .

Når det gjelder risikotoleranse så er tidshorisont og hvor mye du selv tror at du tåler relevant. 

Hvis man er ung og har litt høyere risikotoleranse kan man se på fremvoksende økonomier (Emerging Markets) ETF’er. Emerging markets er økonomier med kjennetegn av en utviklet økonomi, men som ikke møter standardene til å defineres som utviklet enda. Dette inkluderer da land med en økonomi som har vært utviklet eller vil bli det i fremtiden. Frontier markets blir brukt for utviklingsland med økonomier som utvikler seg saktere en emerging markets. Eksempler på emerging/frontier markets er Kina, India, Brasil og Russland. Med andre ord finnes det større potensiale for vekst i slike økonomier, men det medbærer også høyere risiko.

En dokumentar som kan være relevant her er “The China Hustle” på Netflix. 

Så nå har du funnet deg et fond – hvordan skal du investere i det?

Først og fremst må du finne deg en god megler med lav kurtasje. Kurtasje er avgiften megleren tar for å utføre handelen. Personlig vil jeg anbefale meglerhus som Netfonds eller Nordnet, dette er de jeg har erfaring med og ut i fra et kjapt søk de som har lavest kurtasje. Om du er interessert i spareavtaler så kan dette settes opp i banken din, noe som gjør alt automatisk og veldig lettvint – ulempen er bare at du har tilgang til et veldig begrenset utvalg av alle fondene som er tilgjengelig på markedet.

DCA vs. Timing 

Jeg skal ikke gå veldig mye inn på investeringsstrategier her, men jeg vil fort ta opp de to vanligste; Dollar Cost Average (DCA) og å prøve å “time” markedet.

En spareavtale er DCA, men DCA er ikke en spareavtale. En spareavtale går automatisk med trekk på en gitt dato, men når man dollar cost averager så prøver man å kjøpe regelmessige slik at man får med seg opp- og nedturene. Poenget her er å gjøre avkastningen gjennomsnittlig bra. Derav ordet average.

Å prøve å “time” markedet, eller å kjøpe lavt og selge høyt er vel alle investorers våte drøm. Det er derimot ikke så veldig lett.. det er nemlig ingen som vet eksakt når markedet som en helhet skal stupe eller klatre, og de som uttaler seg i media og har rett, vell – de har gjerne tatt feil mange, mange ganger før. Hvis vi skal gjøre det så enkelt at vi setter DCA opp mot å time markedet som to strategier, og jeg måtte velge, hadde jeg valgt DCA hver gang. Det er snakk om å være realistisk her, hvis ikke en gang forvaltere klarer å time markedet, som lever, puster og ser markedet profesjonelt – hvorfor skulle jeg da klare det? Det finnes derimot flere strategier og hybridstrategier av disse, men om det er første gang du dypper tåa i vannet hadde jeg anbefalt en DCA variant, kanskje med en spareavtale slik at det blir konsistent og automatisk. On the flip side – du gjør jo så klart hva du vil selv. Om du tror du klarer å time markedet så prøv gjerne – men det er ikke noe jeg vil anbefale.

Avslutningsvis kan jeg henvise til flere investorstjerner som anbefaler det samme som meg, blant annet Warren Buffett, og Whitney Tilson. Jeg anbefaler også å lese dette blogginnlegget før du tenker på å investere.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s