Investering i aksjer for nybegynnere

Som helt ny investor kan aksjemarkedet virke nokså kaotisk, ikke bare er det en lang rekke kompliserte ord og uttrykk som brukes, men markedet er i konstant bevegelse. Selv om det kan virke vanskelig å komme i gang, blir mange overrasket over hvor enkelt det er å handle aksjer når de først får satt seg litt inn i ting. Det som tidligere har vært et lukket marked for et fåtall meglere og rike privatpersoner har takket være nettmeglere og deres plattformer nå blitt tilgjengelig for alle nordmenn med en hundrings eller to å satse i markedet. 

I denne artikkelen skal vi se nærmere på noen av de viktigste kunnskapene du bør ha før du dypper tåa uti aksjemarkedet, samt en oversikt over noen av de vanligste uttrykkene du vil komme borti. Vi håper dette vil hjelpe deg som er helt ny i markedet med å komme i gang og bygge en diversifisert portefølje for god avkastning langsiktig. 

Hva er en aksje?

Det første vi må få avklart er hva en aksje egentlig er for noe. Enkelt forklart er en aksje eierskap i et selskap. I praksis betyr dette at om vi kjøper 10 aksjer i Equinor, DNB, Telenor eller et annet selskap på Oslo Børs eier vi en marginal del av selskapet. Dette gir oss blant annet rettigheter som å delta på selskapets generalforsamling, stemmerett på generalforsamling, samt muligheten til å få en del av selskapets overskudd i form av utbytte. 

Hvorfor investere i aksjer?

Historisk sett har aksjemarkedet gitt en avkastning på rundt 7% årlig, sammenlignet med sparekontoer som gir rundt 1,5%. Aksjemarkedet er med andre ord det beste alternativet for langsiktig sparing dersom man ønsker en avkastning høyere enn Norges Bank sitt inflasjonsmål som ligger på ca 2%. Beholder du pengene på sparekonto vil du over tid derfor tape penger når avkastningen ligger under inflasjonen. 

Når du får en avkastning under inflasjonsøkningen betyr det at pengene du har i dag, blir mindre verdt i fremtiden fordi konsumpriser og annet øker over tid. 100 kroner i dag, vil derfor ikke ha samme kjøpekraften om 10 år. Derfor velger stadig flere å flytte deler eller alle sine sparepenger over i aksjer. På denne måten kan man ta del i verdiutviklingen selskaper oppnår over tid, få direkteavkastning på pengene sine i form av utbytte og om man er heldig få en pen gevinst på kursutvikling på aksjene sine. 

Hvordan tjener man penger på aksjer?

Selv om man stadig hører om heldige investorer som oppnår flere hundre prosent avkastning over natten, er det svært få som faktisk tjener pengene sine på denne måten. De aller fleste som tjener penger på aksjer har en diversifisert portefølje med langsiktig horisont. Hensikten med dette er at man sprer risikoen på flere selskaper. Man oppnår sjeldent eksepsjonell avkastning, men man unngår også de ekstreme fallene i verdi. 

Ved å ha en langsiktig horisont vil man i de aller fleste tilfeller oppleve at et midlertidig fall i aksjekurser henter seg inn igjen. Statistikken viser nemlig at investorer som har et langsiktig tidsperspektiv har større sannsynlig for positiv avkastning enn investorer som forsøker å “time” bevegelsene i markedene. Årsaken til dette er at markedet ofte beveger seg både opp og ned på svært kort tid, og man går derfor gjerne glipp av både opp og nedturer om man forsøker å hoppe inn og ut av aksjemarkedet. 

Hvilke aksjer skal du kjøpe?

Det viktigste når du skal handle dine første aksjer er å sette deg godt inn i selskapene du ønsker å investere i. Hvilke aksjer du bør kjøpe avhenger nemlig av tidshorisont, diversifisering, hensikt med investeringen og hvor høy risiko du ønsker ta med pengene dine. Du kan velge å investere i “trygge” selskaper som Telenor, Yara, Hydro, Entra, Equinor, og DNB, eller du kan forsøke å finne det neste Netflix, Amazon, Google og Tesla. 

Den første gruppen aksjer er selskaper som er ferdig med vekststadiet og leverer nå en jevn avkastning til investorer i form av utbytte og moderat kursoppgang. Den andre gruppen er kjente vekstaksjer som fortsatt har en aggressiv vekst, men som også opplever høyere volatilitet i aksjekursene sine. De har også lave eller ingen utbytteutbetalinger da selskapene fortsatt benytter overskudd til investeringer, eller ikke har oppnådd et overskudd enda. 

Vi anbefaler at man utarbeider seg en risikoprofil før man begynner å handle aksjer. Her bør du avgjøre på forhånd hvor høy risiko du er villig til å ta med dine investeringer og hvor høy avkastning du forventer. Deretter vil det bli enklere å finne aksjer som passer inn i denne profilen. En godt diversifisert portefølje vil inneholde en god blanding av både vekst og utbytteaksjer slik at man får en jevn sparing, men fortsatt mulighet til høy avkastning på enkelte aksjer. 

Aksjeordboken – nyttige ord og uttrykk

Nedenfor har vi samlet noen av vanligste uttrykkene det er kjekt å kjenne til når du skal navigere deg i finansmarkedene. Kjennskap til disse vil gjøre det langt enklere å analysere nyheter, men også å lese litteratur knyttet til finansmarkedene. 

  • Aksje – Eierandel i et selskap
  • Aksjekurs – Prisen man betaler for en aksje. 
  • Kurtasje – Avgift du betaler til bank/megler for å kjøpe/Selge aksjer. 
  • Utbytte – En del av selskapets overskudd som betales ut til aksjonærene etter vedtak på generalforsamlingen.
  • Generalforsamling – Et årlig møte for alle eiere i et børsnotert selskap, her vil valg av styre, endringer i kapitalisering, godkjenning av utbytte og andre formelle avgjørelser foretas. 
  • Avkastning – Gevinsten på en investering. Avkastning er todelt og fordeles mellom positiv utvikling i aksjekurs og utbytte.
  • Langsiktighet – I aksjemarkedet er dette gjerne fem år eller mer. 

Bør du investere i enkeltaksjer eller aksjefond?

Skal du håndtere dine egne investeringer kan dette fort være tidkrevende arbeid. Ikke bare må du analysere og finne attraktive selskaper, men du må også følge med på utviklingen av disse og bevegelser i markedet som kan være positive og negative for porteføljen din. Mange velger derfor å utsette selve investeringsjobben til profesjonelle forvaltere. Den vanligste måten å gjøre dette på er ved å velge aksjefond som har eksponering mot det markedet eller sektoren som man ønsker. 

Investerer du i aksjefond vil det være en proff forvalter som gjør valg av aksjer for porteføljen. På denne måten vil du oppnå eksponering mot aksjemarkedet, men du slipper å gjøre jobben med å finne og analysere selskaper selv. Ulempen med denne strategien er at de aller fleste forvaltere tar en del av avkastningen som betaling for jobben de gjør. Dette vil spise seg inn i din totale avkastning, men for langsiktig sparing vil man fortsatt oppnå langt gunstigere avkastning enn f.eks. på en sparekonto. 

Rull til toppen