Investering 101

Fond – Indeks vs. Forvaltet

 

Det finnes forskjellige typer fond, så her gjelder det å holde tunga rett i munnen. La oss starte med å se på forskjellene på et ETF og forvaltet fond. Et ETF (Exchange traded fund) er et fond som handles på markedet akkurat som en enkeltaksje, og det finnes mange underkategorier. Et ETF er et indeks fond som handles på børsen, det vil si at man kjøper en indeks. Hvis jeg kjøper indeksen S&P500 kjøper jeg andeler i fondet, som igjen eier andeler av selskapene. En indeks er en liste av utvalgte selskaper som handles på en utvalgt markedsplass. Så med andre ord, hvis jeg kjøper S&P500, kjøper jeg de firmaene som er tilbudt av de som håndterer fondet, og dette vil forandre seg etter markedet. Jobben til de som styrer fondet er dermed å «tracke» indeksen slik at avkastningen blir den samme.

Et forvaltet fond er et fond med hovedmål å slå indeksen. Her går man aktivt inn med analytikere for å oppnå høyest mulig avkastning. Vel, tenker du, hvorfor gidde å kjøpe et indeks fond når man kan slå indeksen? Dette er et ganske naturlig spørsmål, men det er en nedside ved å eie et forvaltet fond – nemlig forvaltningsavgiften, og transaksjonsavgiften. Disse avgiftene blir ofte så høye at til og med hvis fondet i det hele tatt klarer å slå indeksen, så blir avkastningen du oppnår spist opp av avgiftene. Nå skal jeg ikke si at dette skjer alltid, eller at ingen forvaltere klarer å slå markedet, men begge deler er ofte tilfelle. Hvis man leser andre blogger på samme temaet så går de gjerne enda litt mer aggressivt ut mot forvaltere enn det jeg gjør. Problemstillingen her ligger i at fondsforvalterne tjener penger uansett om fondet leverer høyere enn det indeksen gjør, slik at om et forvaltet fond gjør det dårlig er det bare å legge det ned og åpne et nytt under et annet navn. Hvis du absolutt må velge et forvaltet fond – gjør i det minste nøye research på forvalteren du velger.

Innenfor ETFs igjen finnes det forskjellige fond – kombinasjonsfond med en blanding av aksjer og renteinstrumenter som obligasjoner, aksjefond, Real Estate Investment Trusts (REIT) som er fond eksponert mot eiendom osv. men vi skal ikke gå så mye nærmere inn på dette for øyeblikket – det som er viktig her er spørsmålet om å eie indeksfond eller forvaltet fond?

Personlig så foreslår jeg indeksfond, for jeg synes det er bedre å tracke en indeks som historisk har vist grei vekst enn å prøve å slå markedet og kanskje klare det – også finner du ut at de prosentene du slo markedet med blir borte i avgifter. En ting markedet har lært oss er at det alltid stiger. Ja du hørte rett, markedene stiger alltid. Som sagt tidligere består et indeks fond av et utvalgt antall bedrifter på et gitt marked. Det vil alltid være noen som gjør det bra og noen som gjør det dårlig. Det positive her er at ved nedside så har man maks 100%. Ved oppsiden kan man se 1, 10, 100, 1000, 10,000 til hva enn det høyeste tallet du orker å tenke på er. Med andre ord, det største tapet man kan se hos en enkelt bedrift er 100%, mens den største gevinsten man kan se hos en enkelt bedrift er uendelig. Så klart finnes det forvaltere som slår markedet, men statistikken gir oss småinvestorer et slag i trynet når det gjelder å plukke de ut, derfor vil jeg alltid anbefale indeksfond.

En grei og lettlest bok på temaet er “Common sense on Mutual funds” av John C. Bogle.

Kjøp helst en indeks med lang historisk vekst. De amerikanske indeksene har over tid alltid steget. Her tenker jeg ut i fra et langtidsperspektiv. Å kjøpe indeksfond innebærer fortsatt en risiko, hadde du fks. kjøpt Nikkei 225 (Japansk indeks) i Desember 1989, ville du fortsatt ikke vært i pluss etter nesten 30 års stagnasjon i indeksen. 219573dcc21a2ab5701d95632fc10220

Nikkei 225 historisk graf

 

Hadde du derimot kjøpt S&P500 i 1989 og holdt til den dag i dag ville du til og med vært i pluss gjennom finanskrisa i 2008 – 2009.

S_and_P_500_chart_1950_to_2016_with_averages

 

Nå er det jo som kjent veldig lett å være etterpåklok, men et par ting å tenke på hvis du kjøper et indeksfond er følgende; Er det et stabilt land med utviklet økonomi og statlig struktur indeksen er basert i? Er det et land hvor staten legger til rette for økonomisk vekst? For eksempel ville jeg personlig ikke kjøpt et helnorsk indeksfond, rett og slett fordi jeg synes statlig kontroll over økonomi og forretninger er for stramt i forhold til vekst potensialet. Her går det heldigvis an å diversifisere med globale fond som dypper tåa innom flere markeder. Hvis du er interessert i å finne ut hvilke aksjer et fond eier kan du gå på www.morningstar.com .

Når det gjelder risikotoleranse så er tidshorisont og hvor mye du selv tror at du tåler relevant. 

Hvis man er ung og har litt høyere risikotoleranse kan man se på fremvoksende økonomier (Emerging Markets) ETF’er. Emerging markets er økonomier med kjennetegn av en utviklet økonomi, men som ikke møter standardene til å defineres som utviklet enda. Dette inkluderer da land med en økonomi som har vært utviklet eller vil bli det i fremtiden. Frontier markets blir brukt for utviklingsland med økonomier som utvikler seg saktere en emerging markets. Eksempler på emerging/frontier markets er Kina, India, Brasil og Russland. Med andre ord finnes det større potensiale for vekst i slike økonomier, men det medbærer også høyere risiko.

En dokumentar som kan være relevant her er “The China Hustle” på Netflix. 

Så nå har du funnet deg et fond – hvordan skal du investere i det?

Først og fremst må du finne deg en god megler med lav kurtasje. Kurtasje er avgiften megleren tar for å utføre handelen. Personlig vil jeg anbefale meglerhus som Netfonds eller Nordnet, dette er de jeg har erfaring med og ut i fra et kjapt søk de som har lavest kurtasje. Om du er interessert i spareavtaler så kan dette settes opp i banken din, noe som gjør alt automatisk og veldig lettvint – ulempen er bare at du har tilgang til et veldig begrenset utvalg av alle fondene som er tilgjengelig på markedet.

DCA vs. Timing 

Jeg skal ikke gå veldig mye inn på investeringsstrategier her, men jeg vil fort ta opp de to vanligste; Dollar Cost Average (DCA) og å prøve å “time” markedet.

En spareavtale er DCA, men DCA er ikke en spareavtale. En spareavtale går automatisk med trekk på en gitt dato, men når man dollar cost averager så prøver man å kjøpe regelmessige slik at man får med seg opp- og nedturene. Poenget her er å gjøre avkastningen gjennomsnittlig bra. Derav ordet average.

Å prøve å “time” markedet, eller å kjøpe lavt og selge høyt er vel alle investorers våte drøm. Det er derimot ikke så veldig lett.. det er nemlig ingen som vet eksakt når markedet som en helhet skal stupe eller klatre, og de som uttaler seg i media og har rett, vell – de har gjerne tatt feil mange, mange ganger før. Hvis vi skal gjøre det så enkelt at vi setter DCA opp mot å time markedet som to strategier, og jeg måtte velge, hadde jeg valgt DCA hver gang. Det er snakk om å være realistisk her, hvis ikke en gang forvaltere klarer å time markedet, som lever, puster og ser markedet profesjonelt – hvorfor skulle jeg da klare det? Det finnes derimot flere strategier og hybridstrategier av disse, men om det er første gang du dypper tåa i vannet hadde jeg anbefalt en DCA variant, kanskje med en spareavtale slik at det blir konsistent og automatisk. On the flip side – du gjør jo så klart hva du vil selv. Om du tror du klarer å time markedet så prøv gjerne – men det er ikke noe jeg vil anbefale.

Avslutningsvis kan jeg henvise til flere investorstjerner som anbefaler det samme som meg, blant annet Warren Buffett, og Whitney Tilson. Jeg anbefaler også å lese dette blogginnlegget før du tenker på å investere.

Live beneath your means – Sparing

Fy for et interessant tema å starte med da…? Hehe. Men, sparing er nøkkelen til rikdom.

Så hva betyr egentlig live beneath your means? Det betyr rett og slett at du må bruke mindre enn du tjener. “A part of all you earn is yours to keep. It should be not less than a tenth no matter how little you earn. It can be as much more as you can afford.“ – George S. Clason, The Richest Man in Babylon.

Når man skal spare kan det være greit å lage seg et absolutt system, et system man ikke viker fra uansett. Det betyr at om du sitter med valget mellom å ta en tur på byen eller spare 10% av inntekten din, glipper du ikke “in the heat of the moment”. Du må være disiplinert for å spare.

Det aller viktigste for å ha en “sunn” økonomi er å kvitte seg med forbrukslån og kredittkortgjeld før man begynner all annen sparing. 

Så hva er det du egentlig sparer til? Det kan jo være greit å vite på forhånd. I USA er denne 10% regelen veldig utbredt blant folk, da man ikke har en velferdsstat på nivå med Norge. Så er det egentlig noe vits å spare? Det er jo ikke slik at om man tar ut sykemelding i Norge så går man uten lønn for de to ukene man lå hjemme på sofaen og harka. Vell, det finnes fortsatt uforutsette hendelser som ikke staten tar seg av; om det så må være en forbaska stor verksted regning eller at taket falt sammen på grunn av for mye snø.. Det kan alltid være greit med en buffer. Det er dette som populært blir kalt “nødfond”. Dette nødfondet pleier man å si at burde inneholde fra 3 – 6 måneder med levekostnader. Akkurat denne måten å gjøre det på er jo tilpasset samfunn hvor man ikke får støtte hvis man blir arbeidsledig, men det kan likevel være en grei tommel regel.

Emergency-Fund.jpeg

 

Nå som du har bufferen i orden kan du tenke på å spare til det du vil.. om det er til hus, bil, båt, ferie, litt ekstra i pensjonskassa – you name it. Det er aldri feil å ha litt ekstra. Så da var vi tilbake til 10% regelen. Som sitatet sier, det har ikke noe å si hvor mye du tjener. Så lenge du sparer 10% og lar rentes rente gjøre greia si, vil du se utrolige resultater over tid.

Så la oss ta en titt på de forskjellige spareproduktene som tilbys i Norge:

BSU

Boligsparing for ungdom er – nemlig en høyrentekonto til å spare i bolig for ungdom. Her i landet er man heldigvis ungdom helt frem til man er 33 år, så vilkårene gjelder frem til da. BSU er ganske straight forward, man låser pengene til formål å spare til bolig, med muligheten til å ta ut årets innskudd før årsskifte. Om du tar ut penger fra kontoen som overstiger årets sparing får du ikke lov å spare mer i BSU. Det finnes en maks grense per år på 25,000 kr og en total maks grense på 300,000. Per i dag står BSU renta i 3,2%.

Jaha.. Dette høres jo ikke noe særlig forskjellig ut fra en høyrentekonto, eller hva? Jo, det er en ganske vesentlig forskjell. Det er nemlig det at 20% av all sparing i BSU får du skattefradrag på. Så hvis du sparer så mye du kan i år, altså 25,000 kr, får du igjen 5000 kr på skatten neste år. Ouuu, deilig. Skattefrie penger er legendarisk godt. Så her gjelder det å utnytte de mulighetene man har til å slippe skatten boys, ‘n’ girls.

IPS

Individuell pensjonssparing. Dette er et mer ukjent og kanskje ikke så populært spareprodukt. Det er i all hovedsak ment for de som vil ha litt ekstra i kassa når de trekker seg tilbake, og tilbyr en lik ordning som BSU med skattefradrag. I 2017 kom det en liten “reform” på IPS som var ment å trekke flere til denne typen sparing.

Jeg har ingen erfaring med IPS da jeg for tiden har nok med å spare i BSU. 

Maks beløpet for årlig sparing i IPS er 40,000 kr og skattefradraget ved maks innskudd er på 9,200 kr. Pengene er låst frem til du er 62 år. Ved å spare i IPS så setter du ikke pengene dine på en høyrentekonto slik som man gjør i BSU. Her setter man pengene på markedet, og man kan til en viss grad styre sin egen portefølje. Man skatter ikke på avkastning, og man er unntatt formueskatt. Når man begynner uttak fra kontoen beskattes man med vanlig inntektsskatt. En ting som overrasker meg litt, er at noen (om ikke alle) av aktørene tilbyr en garanti mot negativ avkastning under utbetalingsperioden. Det er med andre ord ikke noe big deal om en finanskrise skulle inntreffe akkurat det året du pensjonerer deg, fordi leverandøren av produktet tar det på sin regning (med mindre leverandøren går dukken da, da blir det andre boller). Høres ganske bra ut spør du meg.

Låste penger

Man er altså nødt til å låse pengene om man skal bruke tradisjonelle spareprodukter, hvis man ser bort i fra en vanlig høyrentekonto. Dette er jo i og for seg litt synd, da ikke alle nødvendigvis trenger å spare til bolig eller pensjon. Samtidig er det også litt kjipt å spare til ny bil/hus/båt eller hva enn på høyrentekonto hvor inflasjonen spiser opp halve renta… Så hva er alternativet? Slik jeg ser det er det mest åpenbare å spare i fond eller enkeltaksjer, og dette vil være temaet i det neste innlegget.

Hva er dine beste tips for sparing? Bruker du et system eller sparer du bare når du kan? 

The Playbook

61OJFPRA1SL._SX331_BO1,204,203,200_

Som fersk i “gamet” kan det være greit å følge et par spilleregler

#1

Ikke invester penger du ikke har råd til å tape. Denne trenger vel ikke så mye forklaring.. Om du skal kjøpe hus om ett år hiver du ikke egenkapitalen din på markedet.

#2

Aldri tap penger. Hehe, lettere sagt enn gjort.. Denne er så klart hentet fra Warren Buffett, som bare følger to regler.

#3

Se regel #2. Mr. Buffett mener dette er de to eneste reglene man trenger, og siden det hele koker ned til om man tjener penger eller ikke, må jeg si meg enig. For hensikten til bloggens skyld så synes jeg det er greit å utdype og legge til noen flere for å forhindre vanlige fallgruver. Men som sagt, dette er lettere sagt enn gjort, og som fersk i gamet må man regne med å gjøre feil, derfor er det greit å følge regel #1 til en hver tid. Forhåpentligvis vil noen av innleggene mine forhindre at du bryter regel #2 og #3!

#4

Ikke la deg styre av følelser. Dette er også lettere sagt enn gjort, for de fleste mennesker styres av følelser og kan lett gripes av panikk, glede, hovmod osv. Som investor er det derimot viktig å være så rasjonell som overhodet mulig. Det vil komme dager hvor du ser porteføljen din ned 10 – 20%, dette kan skape en ganske fæl følelse, og et behov for å kvitte seg med den. En vanlig reaksjon til behov hos mennesker er å oppfylle behovet så fort som mulig.. men i denne verden er ikke korttidsbehov viktige å oppfylle, slik at det er viktig å undertrykke dette. Tenk deg godt om, gjerne 5 ganger før du gjør noe.

#5

Ha tålmodighet. Dette er ingen get-rich-quick-scheme.. Det er snakk om å bygge formue sakte men sikkert, hvis du har gjort jobben din riktig vil markedet følge til slutt.

#6

Do your own research. Det finnes mange der ute med en egen agenda.. I uregulerte markeder er dette enda viktigere (crypto fks.), men i et såpass regulert marked som aksjemarkedet er det mindre sjanse for å bli utsatt for svindel, pyramidespill og lignende.

#7

Ignorer “støy”. Oi, meglerhuset Pareto satt nettopp Statoil opp fra selg til  kjøpsanbefaling med kursmål på 800kr! Her må jeg slå til! Nei. Dette er støy.. hva andre mener har ingenting å si. Å vinne i markedet handler om å ha rett når alle andre tar feil – eller å se muligheten før resten av markedet.

 

Jeg kommer nok til å svinge innom og utdype videre på noen av disse gyldne reglene i senere innlegg, og legge til flere underveis.

Har du noen gode regler du følger som investor? 

Compound Interest

Eller rentes rente, er et veldig sterkt konsept når man først begynner å ta det i bruk.

“Compound interest is the eight wonder of the world. He who understands it, earns it … He who doesn’t … Pay’s it.” – Albert Einstein

Nå er man ikke helt sikker på om det var slik Einstein formulerte seg, eller om han i det hele tatt sa dette… men poenget står likevel.

For å forklare rentes rente vil jeg bruke eksempelet hentet fra skagenfondene sin side:

Se for deg at du har satt av 5 millioner kroner til sparing over 10 år. Ved 5% rente vil dette utgjøre ca 3 millioner i renteinntekter.

dc952349de5a9b9ceab901459cbb2961

Som du ser her, vil du få 250,000 kr i renter det første året. Det andre året sitter du med et større totalt antall kroner som vil si at du får mer i renter, og slik baller det på seg. Utfordringen med rentes rente som investor er at man ikke ser kraften av dette før det har gått flere år, slik at mange gir opp før de får se det fantastiske resultatet.

Om du er interessert i å lese mer om rentes rente effekt kan du gå inn på skagenfondene og nordnettbloggen som jeg linker til nederst i artikkelen, eller sjekk ut denne filmen som forklarer det hele veldig enkelt!

Man får altså en slags snøball-effekt. Det fine med compound interest er at man kan bruke konseptet i flere aspekter av livet. Et godt eksempel er ved utdanning, jo mer man lærer, desto lettere er det å lære videre.

Et par veldig gode eksempler her er Warren Buffett og Charlie Munger. De er eksemplariske på begge måter; de har forstått og brukt rentes rente til egen vinning både økonomisk og intellektuelt. Man kan si hva man vil om de begge, men etter en nærmere titt er det åpenbart at de har kunnskap som strekker seg utenfor sitt eget felt, business. På en annen side har de begge to en meget definert “circle of competence”. Det vil si at de vet utmerket godt hva de er flinke til og kan mye om, og prøver å holde seg til disse temaene.

Grunnen til at jeg har valgt dette som det første innlegget er fordi det ligger en god lekse bak konseptet: gode ting tar tid, ikke forvent at sparepengene dobler seg over natta.. Det sies at man først virkelig ser resultater etter 5 – 6 år.. for noen kan dette virke kort, for andre er det 1/4 av det livet de allerede har levd. Vel, skal man være investor (i motsetning til spekulant) så er det bare å stålsette seg med tålmodighet.

Har du utnyttet rentes rente? 

 

 

https://blogg.nordnet.no/rentes-rente-sterkeste-kraften/

https://www.skagenfondene.no/blogg/dette-betyr-rentes-rente-effekt/