Live beneath your means – Sparing

Fy for et interessant tema å starte med da…? Hehe. Men, sparing er nøkkelen til rikdom.

Så hva betyr egentlig live beneath your means? Det betyr rett og slett at du må bruke mindre enn du tjener. “A part of all you earn is yours to keep. It should be not less than a tenth no matter how little you earn. It can be as much more as you can afford.“ – George S. Clason, The Richest Man in Babylon.

Når man skal spare kan det være greit å lage seg et absolutt system, et system man ikke viker fra uansett. Det betyr at om du sitter med valget mellom å ta en tur på byen eller spare 10% av inntekten din, glipper du ikke “in the heat of the moment”. Du må være disiplinert for å spare.

Det aller viktigste for å ha en “sunn” økonomi er å kvitte seg med forbrukslån og kredittkortgjeld før man begynner all annen sparing. 

Så hva er det du egentlig sparer til? Det kan jo være greit å vite på forhånd. I USA er denne 10% regelen veldig utbredt blant folk, da man ikke har en velferdsstat på nivå med Norge. Så er det egentlig noe vits å spare? Det er jo ikke slik at om man tar ut sykemelding i Norge så går man uten lønn for de to ukene man lå hjemme på sofaen og harka. Vell, det finnes fortsatt uforutsette hendelser som ikke staten tar seg av; om det så må være en forbaska stor verksted regning eller at taket falt sammen på grunn av for mye snø.. Det kan alltid være greit med en buffer. Det er dette som populært blir kalt “nødfond”. Dette nødfondet pleier man å si at burde inneholde fra 3 – 6 måneder med levekostnader. Akkurat denne måten å gjøre det på er jo tilpasset samfunn hvor man ikke får støtte hvis man blir arbeidsledig, men det kan likevel være en grei tommel regel.

Emergency-Fund.jpeg

 

Nå som du har bufferen i orden kan du tenke på å spare til det du vil.. om det er til hus, bil, båt, ferie, litt ekstra i pensjonskassa – you name it. Det er aldri feil å ha litt ekstra. Så da var vi tilbake til 10% regelen. Som sitatet sier, det har ikke noe å si hvor mye du tjener. Så lenge du sparer 10% og lar rentes rente gjøre greia si, vil du se utrolige resultater over tid.

Så la oss ta en titt på de forskjellige spareproduktene som tilbys i Norge:

BSU

Boligsparing for ungdom er – nemlig en høyrentekonto til å spare i bolig for ungdom. Her i landet er man heldigvis ungdom helt frem til man er 33 år, så vilkårene gjelder frem til da. BSU er ganske straight forward, man låser pengene til formål å spare til bolig, med muligheten til å ta ut årets innskudd før årsskifte. Om du tar ut penger fra kontoen som overstiger årets sparing får du ikke lov å spare mer i BSU. Det finnes en maks grense per år på 25,000 kr og en total maks grense på 300,000. Per i dag står BSU renta i 3,2%.

Jaha.. Dette høres jo ikke noe særlig forskjellig ut fra en høyrentekonto, eller hva? Jo, det er en ganske vesentlig forskjell. Det er nemlig det at 20% av all sparing i BSU får du skattefradrag på. Så hvis du sparer så mye du kan i år, altså 25,000 kr, får du igjen 5000 kr på skatten neste år. Ouuu, deilig. Skattefrie penger er legendarisk godt. Så her gjelder det å utnytte de mulighetene man har til å slippe skatten boys, ‘n’ girls.

IPS

Individuell pensjonssparing. Dette er et mer ukjent og kanskje ikke så populært spareprodukt. Det er i all hovedsak ment for de som vil ha litt ekstra i kassa når de trekker seg tilbake, og tilbyr en lik ordning som BSU med skattefradrag. I 2017 kom det en liten “reform” på IPS som var ment å trekke flere til denne typen sparing.

Jeg har ingen erfaring med IPS da jeg for tiden har nok med å spare i BSU. 

Maks beløpet for årlig sparing i IPS er 40,000 kr og skattefradraget ved maks innskudd er på 9,200 kr. Pengene er låst frem til du er 62 år. Ved å spare i IPS så setter du ikke pengene dine på en høyrentekonto slik som man gjør i BSU. Her setter man pengene på markedet, og man kan til en viss grad styre sin egen portefølje. Man skatter ikke på avkastning, og man er unntatt formueskatt. Når man begynner uttak fra kontoen beskattes man med vanlig inntektsskatt. En ting som overrasker meg litt, er at noen (om ikke alle) av aktørene tilbyr en garanti mot negativ avkastning under utbetalingsperioden. Det er med andre ord ikke noe big deal om en finanskrise skulle inntreffe akkurat det året du pensjonerer deg, fordi leverandøren av produktet tar det på sin regning (med mindre leverandøren går dukken da, da blir det andre boller). Høres ganske bra ut spør du meg.

Låste penger

Man er altså nødt til å låse pengene om man skal bruke tradisjonelle spareprodukter, hvis man ser bort i fra en vanlig høyrentekonto. Dette er jo i og for seg litt synd, da ikke alle nødvendigvis trenger å spare til bolig eller pensjon. Samtidig er det også litt kjipt å spare til ny bil/hus/båt eller hva enn på høyrentekonto hvor inflasjonen spiser opp halve renta… Så hva er alternativet? Slik jeg ser det er det mest åpenbare å spare i fond eller enkeltaksjer, og dette vil være temaet i det neste innlegget.

Hva er dine beste tips for sparing? Bruker du et system eller sparer du bare når du kan? 

Compound Interest

Eller rentes rente, er et veldig sterkt konsept når man først begynner å ta det i bruk.

“Compound interest is the eight wonder of the world. He who understands it, earns it … He who doesn’t … Pay’s it.” – Albert Einstein

Nå er man ikke helt sikker på om det var slik Einstein formulerte seg, eller om han i det hele tatt sa dette… men poenget står likevel.

For å forklare rentes rente vil jeg bruke eksempelet hentet fra skagenfondene sin side:

Se for deg at du har satt av 5 millioner kroner til sparing over 10 år. Ved 5% rente vil dette utgjøre ca 3 millioner i renteinntekter.

dc952349de5a9b9ceab901459cbb2961

Som du ser her, vil du få 250,000 kr i renter det første året. Det andre året sitter du med et større totalt antall kroner som vil si at du får mer i renter, og slik baller det på seg. Utfordringen med rentes rente som investor er at man ikke ser kraften av dette før det har gått flere år, slik at mange gir opp før de får se det fantastiske resultatet.

Om du er interessert i å lese mer om rentes rente effekt kan du gå inn på skagenfondene og nordnettbloggen som jeg linker til nederst i artikkelen, eller sjekk ut denne filmen som forklarer det hele veldig enkelt!

Man får altså en slags snøball-effekt. Det fine med compound interest er at man kan bruke konseptet i flere aspekter av livet. Et godt eksempel er ved utdanning, jo mer man lærer, desto lettere er det å lære videre.

Et par veldig gode eksempler her er Warren Buffett og Charlie Munger. De er eksemplariske på begge måter; de har forstått og brukt rentes rente til egen vinning både økonomisk og intellektuelt. Man kan si hva man vil om de begge, men etter en nærmere titt er det åpenbart at de har kunnskap som strekker seg utenfor sitt eget felt, business. På en annen side har de begge to en meget definert “circle of competence”. Det vil si at de vet utmerket godt hva de er flinke til og kan mye om, og prøver å holde seg til disse temaene.

Grunnen til at jeg har valgt dette som det første innlegget er fordi det ligger en god lekse bak konseptet: gode ting tar tid, ikke forvent at sparepengene dobler seg over natta.. Det sies at man først virkelig ser resultater etter 5 – 6 år.. for noen kan dette virke kort, for andre er det 1/4 av det livet de allerede har levd. Vel, skal man være investor (i motsetning til spekulant) så er det bare å stålsette seg med tålmodighet.

Har du utnyttet rentes rente? 

 

 

https://blogg.nordnet.no/rentes-rente-sterkeste-kraften/

https://www.skagenfondene.no/blogg/dette-betyr-rentes-rente-effekt/